RSS

Månedlige arkiver: mai 2012

Sorg!

I dag har jeg gråt i hjertet!
17. mai tapte Oddny Tveikra kampen mot kreften. 23. mai ville hun fyllt 50 år.
Og jeg spør meg selv: Kan man savne noen man bare har hatt sporadisk kontakt med de siste årene? Og svaret mitt er: Ja!
For selv om vi traff hverandre og snakket på telefonen meget sporadisk, fant vi alltid tilbake til den gode tonen og humoren fra da vi hadde mer jevnlig kontakt.
Jeg vil huske Oddnys smil og varme. Hennes evne til å få andre til å føle seg viktig og spesiell. Jeg vil minnes de glade dagene på motorsykkeltreff og stoltheten hennes da jeg spurte henne om hun ville være fadder på min eldste datter.
Vi tror alltid at vi har så god tid!
«I morgen SKAL jeg ringe!»
«Neste gang jeg jeg er i nærheten, DA skal jeg stikke innom!»
Og plutselig er det for sent. Altfor sent. Og det gjør vondt. I hjertet.

Klokken 15.00 i dag samles mange i Svanholm seremonirom i Trondheim for å ta et siste farvel med Oddny.
Jeg kom meg dessverre ikke dit. Men jeg har Oddny i hjertet mitt og tar farvel med henne på min egen måte.

La meg kjærlig
La meg stille
La meg sårt
få hviske ditt navn

Se meg minnes
Se meg plages
Se meg gråte
fordi du gikk til havn

Gi meg rom
Gi meg lov
Gi meg mot
til å møte mitt savn

♥ ♥ Til vi møtes igjen Oddny……. ♥ ♥

Reklamer
 

Våg å være

Våg å være ærlig, våg å være fri våg å føle
det du gjør si det du vil si. Kanskje de som
holder munn er reddere enn deg? Der hvor

alt er gått i lås må noen åpne vei.

Våg å være sårbar ingen er av stein. Våg å
vise hvor du står, stå på egne bein. Sterk

er den som ser seg om og velger veien selv.

Kanskje de som gjør deg vondt er svakest

likevel?

Våg å være nykter, våg å leve nå. Syng,
om det er det du vil – gråt litt om du må.

Tiden er for kort til flukt, bruk den mens du
 kan. Noen trenger alt du er og at du er 
sann!

Av Hans Olav Mørk.

 

 

«Gråt i hjertet»

Hvorfor

står ikke straffen i
forhold til
handlingen?

Har du

sjekket alle fakta
før du skjøv
meg ut?

Skjønner du ikke

at også jeg
kan gråte
innvendig?

Fordi

straffen din
river meg i
biter.

Gråt i hjertet
overskygger
hverdagsgleder.

Gråt i hjertet
gjør sjelen
vondt!

 

«Perspektiv»

«Mennesket vokser i livets strid»,
heter det velberget
blant folk som har striden bak seg.
Ska lure på det…..
Sjøl har jeg faktisk minket;
Snart er jeg så liten at
jeg ser himmelen
gjennom lissehøla i skoa mine.

Hans Børli

 

«Dekk sitt å glor?»

Hedmarksdialekt satt på kartet av en av de fantastiske karakteren i Flåklypa en gang på 70-tallet. En av de aller beste filmer som er lagd! 🙂

Og glor er nettopp hva vi gjør. Nærmere bestemt. En glor på TV-skjermen og en glor på PC-skjermen. Uten i det hele tatt å være i nærheten av å få firkanta øyne 😉
Vel innstallert på Åse hotell.
Hanne Martine har fått nål i porten, en dose Tazocin og en dose Tobramycin/Nebcina. Hun var litt spent i dag, for jeg hadde forberedt henne på at hun nok ville få en «skjennepreken» fra sykepleier. Jeg er så lei av til stadighet å måtte fortelle/mase på henne for at hun skal ta behandlingene sine. (Andre som kjenner seg igjen? 😉 ) Så nå øver jeg meg på å «gi blaffen». Jeg ymter forsiktig og så får sykepleier og lege ta seg av irettesettelsene 😉 En dag må jeg slippe taket helt, så det er greit å øve litt!
Om det var fordi hun var anspent vet jeg ikke, men det var innmari vondt å sette nåla i dag. Hun føler selv at det gjør vondere for hver gang det stikkes. Vi ymtet frampå om Emblakrem til neste gang, men det vil hun absolutt ikke ha. Hun bare hater når hun blir nummen og følelsesløs. Så da fortsetter det å gjøre vondt, til hun ombestemmer seg.
Hun var også veldig spent på om hun kom til å reagere påTobramycin, men så langt ser det veldig greit ut. Epipenna er i nærheten, ladd og klar 😉


Så nå er det sløving for mor og en skikkelig innhalasjon og drenasje for den «syke». Sykepleier Astrid ville se minst 35 ml. i spyttekruset i morra. Og sånn som det høres ut burde ikke det være noe problem 😉
Laptopp, strikking og kanskje en sjokoladebit. Joa, sykehuslivet er greit det….for et døgn 😉

«Å du….hada på du» 😉

 

Yo…e du klaaaaaar?

Er det noen som husker hvilken «sang» den frasa er hentet fra? Ikke? Hva hvis jeg sier at du må tenke svart og hvitt da? 😉

Åse hotell sett fra gamle barneavd. februar 2010

Men ja, vi er klare. Nesten. Klare for et døgn på sykehus. Eller kanskje vi er så heldige at det blir på sjukhotellet isteden for på avdeling. Og da føler man seg straks litt mindre innlagt. Og senga er bedre. Mye bedre 🙂

Oppstart med den faste intravenøse antibiotikaen i morgen. Opp klokka 5 for å bli klar til bussen går 08.25. Trenger tida for å få gjort alt som må gjøres før vi drar. Og soving på bussen er heldigvis tillatt 😉
Grunnen til at vi må bli natten over er at HM skal ha enda en sort antibiotika intravenøst. En hun ikke har fått på veldig lenge. Derfor må det settes en dose og så taes et medikamentspeil (en blodprøve) 18 timer etterpå. Dette er for å se hvor mye av antibiotikaen som er tatt opp i kroppen. Hvis resultatet ikke er tilfredsstillende, justeres dosen. Så må vi vente på at «ballongene» fylles, før vi snur nesa hjemover igjen.
Men, og det er alltid et men 😉 , natt til fredag fikk Hanne Martine voldsomme smerter i brystet. Hun tvang seg til å gå på skolen, men smertene tiltok. Så da ble det en tur til legen, desverre var ikke fastlegen hennes ledig. Hun lyttet og lyttet. Foran og bak, men hørte ingenting unormalt. Så da satt hun der med armene i kors over brystet og så ut som om hun lurte på når vi skulle gå. Men tror du vi gikk? Langt i fra. Jeg ba henne ringe til Ålesund og snakke med HMs lege der. Og det gjorde hun, om enn litt motvillig. Og enden på visa ble at HM skulle få smertestillende, slik at hun fikk slappet av. Og så kunne vi eventuelt ringe direkte til avdelinga ved sjukehuset i Ålesund hvis det ble værre på lørdag. Fredag kveld ble et lite helv….! Fy fela så vondt hun hadde det 😦
Og det å være mamma blir også forferdelig vondt når ungen din har slike smerter. Og alt ble jo værre fordi hun ble så anspent og redd. Fikk heldigvis roa henne og gitt henne såpass med smertestillende at hun fikk ei smerteløs natt. Hun sov i allefall alle gangene jeg var inne hos henne. Og jeg var inne mange ganger 😉
Lørdag hadde det roa seg litt og i dag, søndag, har hun ikke tatt smertestillende. Men jeg vil at legen skal sjekke hva dette kan vær. Eventuelt med rtg. thorax. Så kommer det litt an på hva de eventuelt finner om vi reiser hjem tirsdag.
Og hvis vi reiser hjem som planlagt så skal vi prøve noe nytt denne kuren.
Jeg har nemlig tatt mot til meg og tatt kontakt med Hjemmetjenesten. Jeg ønsker nemlig at de kommer inn og setter «midt på dagen»- dosen. Hanne Martine er uansett på skolen å tar innhalasjon og drenasje og da fant jeg ut at jeg skulle undersøke muligheten med Hjemmetjenesten. Og det ble ja med en gang jeg spurte. Dette var et sjumilssteg for meg, det vet dere som har lest innlegget fra innleggelsen i februar. Jeg skal egentlig klare alt selv. Og litt til. Og litt til. Så det å overlate ansvaret til noen andre betyr mye. Løsrivelse, ansvarsoverføring – ord som jeg helst ikke vil tenke på, men som jeg mer og mer ser er nødvendig å bringe på banen. Så vi begynner enkelt. Og vet du hva, jeg gleder meg 🙂
Jeg gleder meg til åslippe og stresse hjem fra jobb for å sette IV. Eller at HM kommer ned til meg på jobb og vi «sniker» oss inn på et tomt kontor og kobler opp og av. Jeg gleder meg til å ha arbeidsdagen min i fred. Er det feil av meg? Gjør det meg til en dårlig mor? Nei, det gjør ikke det! …..tror jeg……….
Men uansett så blir det slik denne gangen. La oss kalle det en prøveordning 😉

Laptoppen blir med. Vi er omsider i gang med Individuell Plan, og HM og jeg skal i allefall gjøre vårt for at denne skal bli så bra som mulig.
Og mopedkursbøkene er med. Her skal det pugges…har mor bestemt. Er «lei» av å vær sjåfør….også 😉

Godt humør er med, samt en god dose galgenhumor og litt galskap. Samlet sett ligger det an til et bra døgn 🙂

♥ Take care, be nice and have fun  ♥

 

«Du lever»

Du rusler gjennom skogen,
med sol på hendene dine
som varmen av blyge kjærtegn.
Du trår på en kongle på stien,
kjenner det mjuke trykket av den
gjennom sålen på skoen din.
En liten hendelse,  liten at
den nesten er ingenting.
Men vær hos den
med hele ditt menneske.
For det hender deg på jorden dette.
Du lever. Lever.

Hentet fra Samlede dikt av Hans Børli

 
 
%d bloggere like this: