RSS

Månedlige arkiver: september 2012

Løsrive. Rive og slite. Slite.

Løsrivelse!

Fysj for et ord.
Kan ikke alt bare være som det var? Der jeg sitter i førersetet og har kontroll. På alt.
Med en «pasient» som gjør alt hun får beskjed om. Tar alle behandlinger uten å mukke. Spiser det hun får servert. Spiser jevnlig. Får den søvnen hun trenger. Viser at hun setter pris på mammasykepleirsekretærsjåførkoordinatoren sin

Men nei…
Vi har kommet inn i en ny «klare selv»-periode. Og denne er værre enn den i 2-årsalderen. For da den første perioden kom visste jeg at det ville bli bruk for meg i mange år enda. Men nå derimot, nå er det snart ikke bruk for meg lengre. Jeg skal «forkastes». Er jeg oppbrukt? Utslitt?
Nå bestemmer «pasienten» selv. Jeg har lite kontroll på om drenajsene er det de bør være. Mat er i perioder skikkelig gørr. At sminken kommer på er viktigere enn 3 kvarter ekstra søvn. Og alt jeg sier, krever, foreslår når det gjelder behandling protesteres på. Alltid. Uten unntak. Nesten.

Alt er normalt.
Men ikke enkelt. Det river og sliter i meg. Jeg sliter. Skikkelig.
Tar meg sammen. Igjen. Og igjen.
Holder kjeft. Sier for mye. For lite. Konstant dårlig samvittighet for noe som egentlig ikke er mitt ansvar. For jeg vet at hun har fått god opplæring i hva som skal til. Vet at hun kan. Hvis hun vil?
Vet at hun skjønner hva ytterste konsekvens kan være. Får vondt langt inn i hjerterota når det ser ut som om hun gir blaffen!
Vil så gjerne ordne alt det praktiske. Men samtidig vil jeg at hun skal skjønne hvor mye tid det tar. Lære det til den dagen hun skal skal ha hele ansvaret.
Hun skal ha fokus på behandling. Jeg skal ikke mase!
Jeg jobber i kulissene. Holder kontakten med leger, sykepleiere, apotek, HELFO, NAV. Og fyller ut skjemaer. En mengde skjemaer innimellom. Gjerne i kombinasjon med lange telefonsamtaler. Mange telefonsamtaler.

Ligger våken på nettene mens jeg gråter stille. Fordi jeg føler at alt er min feil. Alt er min feil!
Tar meg selv i nakken og rister. Stopp!!

Egentlig….
…..så lurer jeg på hvem som «dukker opp» når alt dette ikke lengre er mitt ansvar. Hvem er Anna Marie da? Hva skal jeg bruke disse timene på som jeg får «til gode»?
Jeg skal lese metervis med bøker. Strikke 100 ullgensere. Gå på lefsebakerkurs, soppkurs og pølsemakerkurs.
Jeg skal gå lange måneskinnsturer med kjæresten min. Sitte i armkroken hans i sofaen, mens vi nyter stillheten i huset sammen med et glass cognac.

Men først….
skal jeg hjelpe Hanne Martine til å løsrive seg. Og hun skal hjelpe meg til det samme. For løsrivelsen sliter. På oss begge.

Og jeg skal nyte det å få ha Hanne Martine og lillebror Stig Andreas hjemme noen år til. For mammahjertet mitt liker ikke løsrivelse.
Kontrollfreak? Hønemor? Løvemamma?
Jepp, det er meg!

♥ Ta vare på deg! Du er også noens! ♥

Advertisements
 

Tenketanker vol. 2

Tankefull
Tenketull

Tankeglad
Tanketrist
Tankespent
Tankevill
Tankevil
Tankesnill

Alt annet enn
tankeløs!

 
 
%d bloggers like this: