RSS

Månedlige arkiver: desember 2012

Godt Nytt År!

2013 er bare noen små timer unna og 2012 blir historie. Det er tid for ettertanke og å gjøre opp status. Litt personlig «varetelling» kanskje?

Året som gikk har, på mange måter, vært et av de mest lærerike årene i mitt liv. Jeg har lært at det å si «Jeg makter ikke» absolutt ikke er et tegn på svakhet. Det er heller et tegn på styrke og et tegn på at en har evnen til å vise at man har begrensninger. Denne siden av meg tror jeg faktisk ingen har sett før, men jeg har som mål at jeg skal bli flinkere til å vise den i fremtiden.
Ellers har året bestått av mye løsrivelse og ansvarsoverføring. Vi har kommet langt dette året. Det er fremdeles en lang vei og gå, men veien fremover blir enklere jo lengre vi kommer. Noen skritt er bittesmå. Som det å fylle dosetten sin selv, lære og dele tabletter uten andre hjelpemidler enn ens egne fingre. Andre skritt er større, som å reise alene til sykehuset for å starte kur.
Og vi tar små og store skritt også i året som kommer!Nanna Kristine og Mathias

For meg personlig så har dette året gitt meg opplevelser som har satt seg fast i hjertet mitt. Det aller største var å bli mormor for første gang. Vakre Mathias ble født 30. april og jeg fikk kjennskap til følelser jeg ikke visste fantes. Stort og vakkert!!

Jeg har fått æren av å bli publisert bokryggpoet, sammen med en hel gjeng flinke bokryggpoeter og bokingfolk. Og ikke minst , et knippe forfattere som kastet sin glans over boka med sin egen poesi. Takk til Juritzen Forlag for at jeg fikk være med.

Mine to sider i boka Bokryggpoesi :).

På tampen av året fikk jeg også lov til å dele mine betraktninger om det å være pårørende, i årets siste CF-blad. I tillegg fikk jeg lov å «jule» litt på siste side. Takk til redaksjonen for at jeg fikk være en del av siste nummer. Dere gjør en kjempejobb!

Mine betraktninger om det å være pårørende i CF-bladet 3/2012Min juleoppskrift i CF-bladet 372012

Og i siste Driva før jul kunne du finne meg på 2 sider midt i avisa. En av journalistene hadde spurt meg om hunkunne få intervjue meg om det å være mamma til et barn/en ungdom med alvorlig, livslang sykdom. Jeg måtte tenke litt før jeg sa ja, for dette ble veldig personlig og «blottstillende». På en måte. Selv om vi alltid har vært åpne om sykdommen følte jeg at dette ble litt ekstra foring av «bygdedyret». Men så langt har det kun avstedkommet noen varme klemmer og hyggelige tekstmeldinger.

Intervju med meg i Driva

Så var det dette med nyttårsforsettene. Her har jeg bare et.

Jeg skal bli flinkere!

Til hva? Tja…si det. Det vil tiden vise 😉

2013 ligger ubrukt foran oss.
Ta godt i mot det, ta godt vare på det og sørg for at det inneholder minner som er verdt å ta vare på!

Jeg ønsker deg og dine et Godt Nytt År!

Advertisements
 

Mitt bloggår

WordPress har sendt meg noen fakta om bloggen min i 2012. Kanskje et av nyttårsforsettene mine bør være å blogge mer og få flere lesere? Men som jeg sa i intervjuet i Driva, målet mitt er ikke å få like mange lesere som de store livsstilbloggerne. Jeg skriver mest for min egen del. Og jeg skriver mye mer enn jeg publiserer, ikke alt egner seg på trykk 😉
Så vi får se hva 2013 bringer. Kanskje jeg fortsetter, kanskje jeg stenger en stund, slutter helt. Tiden vil vise 🙂

Her er et utdrag:

600 people reached the top of Mt. Everest in 2012. This blog got about 3 300 views in 2012. If every person who reached the top of Mt. Everest viewed this blog, it would have taken 6 years to get that many views.

Click here to see the complete report.

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 31/12/2012 i hverdag

 

Nei så flink jeg har blitt….

….nå har jeg jammen meg skjerpa meg….litt?

Jo!
Jeg har det. Og ikke bare litt heller. Synes jeg. Og sjølskryt skal en lytte til, for det kommer fra hjertet! 🙂

  • Rengjøring av utstyr står ikke lengre på mine «to do»-lister!
    Blir utstyret kokt så ofte som anbefalt/ønskelig? Nei!
    Maser jeg om det? Nei! (i allefall ikke så mye 😉 )
    Blir jeg hørt hvis jeg, mot formodning, maser? Nei!
    Irriterer det meg? Oooooh yes!
    Hjelper det å bli irritert? Ooooooh no!
    Kommer jeg til å slutte å mase? Eeeehhhh….hrmf….. 😉
  • Ved siste IV-behandling var jeg ikke med til Ålesund for oppstart!
    Prioriterte jeg jobb? Jepp!
    Var det riktig av meg? …..hrmf…. 😉
  • Hanne Martine måtte derfor, for aller første gang, gå på apoteket og hente medisiner selv.
    Hadde jeg på forhånd sørget for at de sendte alt utstyret vi trengte pr. post, slik at det bare var medisinen som skulle hentes? Ooooh yes 😉
    Var det riktig av meg? ……hrmf…. 😉

Du synes sikkert dette er småting. Men for meg, som har hatt total kontroll i snart 17 år, så er dette sjumilssteg. *klapper meg selv på skuldra*:
Så det er håp om at jeg en dag kan slippe taket «helt» 😉 Men før jeg øver mere på akkurat det, skal vi feire jul
Jeg har jagd ut de fleste hybelkaninene. Det er garantert noen som har unsluppet, men som jeg pleier å si: «Mållaust liv har og ei meining» 😉
Vi ender med «bare» 10 sorter småbrød og konfekt i år, men satser knallhardt på at det holder. Man kan da alltids trylle frem en Pavlova eller ei «vaffelsteike» hvis det kniper.
I fokus står familie, kjærlighet og samhold. Fordi det er det som betyr aller mest.

Å du! Ta vare på deg. Husk at du er noens!

MP900313791[1]

 
 
%d bloggers like this: