RSS

Kategoriarkiv: tankesprang

Godt Nytt År!

2013 er bare noen små timer unna og 2012 blir historie. Det er tid for ettertanke og å gjøre opp status. Litt personlig «varetelling» kanskje?

Året som gikk har, på mange måter, vært et av de mest lærerike årene i mitt liv. Jeg har lært at det å si «Jeg makter ikke» absolutt ikke er et tegn på svakhet. Det er heller et tegn på styrke og et tegn på at en har evnen til å vise at man har begrensninger. Denne siden av meg tror jeg faktisk ingen har sett før, men jeg har som mål at jeg skal bli flinkere til å vise den i fremtiden.
Ellers har året bestått av mye løsrivelse og ansvarsoverføring. Vi har kommet langt dette året. Det er fremdeles en lang vei og gå, men veien fremover blir enklere jo lengre vi kommer. Noen skritt er bittesmå. Som det å fylle dosetten sin selv, lære og dele tabletter uten andre hjelpemidler enn ens egne fingre. Andre skritt er større, som å reise alene til sykehuset for å starte kur.
Og vi tar små og store skritt også i året som kommer!Nanna Kristine og Mathias

For meg personlig så har dette året gitt meg opplevelser som har satt seg fast i hjertet mitt. Det aller største var å bli mormor for første gang. Vakre Mathias ble født 30. april og jeg fikk kjennskap til følelser jeg ikke visste fantes. Stort og vakkert!!

Jeg har fått æren av å bli publisert bokryggpoet, sammen med en hel gjeng flinke bokryggpoeter og bokingfolk. Og ikke minst , et knippe forfattere som kastet sin glans over boka med sin egen poesi. Takk til Juritzen Forlag for at jeg fikk være med.

Mine to sider i boka Bokryggpoesi :).

På tampen av året fikk jeg også lov til å dele mine betraktninger om det å være pårørende, i årets siste CF-blad. I tillegg fikk jeg lov å «jule» litt på siste side. Takk til redaksjonen for at jeg fikk være en del av siste nummer. Dere gjør en kjempejobb!

Mine betraktninger om det å være pårørende i CF-bladet 3/2012Min juleoppskrift i CF-bladet 372012

Og i siste Driva før jul kunne du finne meg på 2 sider midt i avisa. En av journalistene hadde spurt meg om hunkunne få intervjue meg om det å være mamma til et barn/en ungdom med alvorlig, livslang sykdom. Jeg måtte tenke litt før jeg sa ja, for dette ble veldig personlig og «blottstillende». På en måte. Selv om vi alltid har vært åpne om sykdommen følte jeg at dette ble litt ekstra foring av «bygdedyret». Men så langt har det kun avstedkommet noen varme klemmer og hyggelige tekstmeldinger.

Intervju med meg i Driva

Så var det dette med nyttårsforsettene. Her har jeg bare et.

Jeg skal bli flinkere!

Til hva? Tja…si det. Det vil tiden vise 😉

2013 ligger ubrukt foran oss.
Ta godt i mot det, ta godt vare på det og sørg for at det inneholder minner som er verdt å ta vare på!

Jeg ønsker deg og dine et Godt Nytt År!

Reklamer
 

Mot et nytt år!

Da sitter jeg her foran PCen (som vanlig) og det er 5-6 små timer igjen av 2011. Sammen med meg er de to yngste «diamantene» mine og min andre halvdel. Nei, han er ikke min bedre halvdel, for her hos oss er vi likeverdige. Derfor er Ole Johnny min andre halvdel. Den delen som fyller ut de «hullene» jeg måtte ha og som er der for meg når jeg trenger det, og vice versa. De to eldste «diamantene» mine har sine egne planer i kveld, akkurat som det skal være når man har blitt voksen. Jeg var så heldig å få ha alle 4 hos meg på julaften i år og mammahjertet mitt rant nesten over av lykke. Sammen med oss var det også en vi ikke så. For i mai 2012 skal jeg bli mormor! Da jeg var liten og ble spurt om hva jeg skulle bli når jeg ble stor, var svaret ofte: Husmor, mamma og mormor. Så i løpet av 2012 vil jeg ha nådd alle målene for livet mitt. Kan du si det samme? 😀

Mye har vi opplevd i 2011, positive og negative ting. Opplevelser som vi vil ta med oss videre og minnes med glede, men også dem vi helst vil glemme. Slik er vel livet. Vi kan ikke bare ha oppturer og fornøyelser. Nedturer og vanskelige ting får oss til å sette mer pris på de gode opplevelsene som garantert kommer. For ingen har bare nedturer!

På CF-fronten har det vært et «normalår»vil jeg påstå. Ingen nye innfeksjoner, ingen hasteinnleggelser og få uforutsette ting. Vi merker godt at Hanne Martine har kommet i «utbryter» alderen. Konflikter og krangler har stått i kø, men med kjærlighet og respekt i bunnen har vi ridd dem alle av.

2012 vil bli et endringens år for oss. Hanne Martine blir 16 og kan begynne å øvelseskjøre på bil, skal begynne på videregående og kan nekte oss foreldre å bli med inn til lege, for dermed selv å ta kontroll på egen helse og medisinering. (Men jeg tror nok hun fremdeles vil trenge en koordinator og masekråke 😉 )
Vi får altså også et nytt familiemedlem i løpet av mai og jeg kan begynne på «livets dessert» Dette vil for alltid forandre alle høytider, så derfor var det ekstra godt å få ha alle samlet her i år.

Jeg har bare ett nyttårsforsett i år. Jeg skal fortsette å være meg! Take it or leave it 😉

Og jeg oppfordrer deg til å love deg selv det samme, for noen er glad i deg akkurat som den du er 😀

Take care, be nice and have fun!

GODT NYTT ÅR!
 

Litt slik og mest sånt :-)

Det å være nerdete er for meg ikke et negativt ladet ord. Min tolkning av ordet er: “en som er veldig opptatt av et spesielt tema eller en spesiell ting” Datanerder for eksempel. Disse med lett firkantet blikk som av og til er litt vanskelig å få kontakt med 😉
Selv er jeg nok litt nerdete på mange forskjellige felt. Er veldig opptatt av mat for eksempel. Leser gjerne en kokebok slik du ville ha lest en roman, og synes alle matutrykk er fantastiske. Her i huset blir lasagnen montert før den settes i ovnen og jeg lager selvfølgelig en rue som jeg sper med kraft og melk når hvit saus står på menyen i det Jensenske hjem.
Egentlig vil jeg kalle meg selv en “ordnerd” aller mest 😀 
Det finnes så mange fantastiske ord. Morsomme ord og gode ord. Beskrivende ord. Slemme ord og farlige ord. Ord du helst ikke vil høre og selvfølgelig dem du ikke skulle ha sagt.
Og jeg er glad i å skrive (og snakke 😉 ), så ordene mine får jeg brukt. Varme, gode og kjærlige ord når jeg skriver en sang for et foreldrepar som skal gifte bort sin datter.
Stygge, slemme og hatfulle ord når jeg sitter ved PCen og hamrer løs på tastaturet i frustrasjon over noe leit som har skjedd. Og de sinte skriveriene mine slettes som regel med en gang jeg har skrevet dem. For meg er det terapi bare å “skrive det av meg” og ikke alt skal gjemmes og leses av andre!

Og så er det alle “sykdomsordene” da. Alle de lange, vanskelige latinske ordene. Dem liker jeg godt 😀
Jeg må for eksempel vite nøyaktig hva Hanne Martines bakterier og medisiner heter. Greit å vite at hun har kronisk infeksjon med Staphylococcus aurus. Og det siste året har hun hatt oppvekst av Mycobacterium abcessus og Achromobacter syloxidans i alle expektoratprøver.  Og når hun da skal ha intravenøs behandling så er det greit å vite at  Piperacillin, Tazobactam og Tazocin er det samme, slik at vi vet at hun bare skal ha en type antibiotika og ikke tre.

Pizzaboller og vann mens den første dosen går inn

Og mandag denne uken var vi igjen i Ålesund og starta intravensøs antibiotikabehandling. Dette blir den første kuren der alt foregår i veneporten og vi, forhåpentligvis, blir hjemme hele kuren.
HM har vært ganske prega denne gangen. Sliten, trøtt og hodepine. Så da ble det bare en skoledag denne uka. Ikke ideelt nå når det nærmer seg 3 tentamener, men jeg tror ikke kunnskapen hadde blitt sittende uansett når formen er så dårlig som den har vært nå. Så vi (les: vi voksne) fikk assistent Oddveig til å komme hjem med alle skolebøker og ny 14-dagersplan, så får vi se hva hun makter i helgen. Og formen på mandag bestemmer hva vi gjør videre, men vi har selvfølgelig tett kontakt med leger og sykepleiere både på Ullevål og i Ålesund.

Så nå er mors hode i sykepleiermodus. Og alt utstyr er funnet frem og står lett tilgjengelig på gjesterommet. Og jeg kan love for at det er ikke småtteri vi snakker om 😀

Utstyr til 1 infusjon + eventualitetene 🙂

I dag ble jeg sittende og tenke på hvor mye utstyr jeg faktisk må finne frem 3 ganger daglig under hver hjemmebehandling og fant enda en av mine lett nerdete sider. Eller kanskje heller wannabe-manisk 😉 Jeg bare MÅ legge ting klart i plastbokser. Er så herlig lettvint når alt er funnet frem, ferdig telt og alle eventualiteter tatt med i betraktning.  Og nåde den som roter i mine bokser!!! Jeg er kjent for også å være kontrollfreak 😀

Det du ser på bildet befinner seg i 3 forskjellige bokser, sortert etter forbruk og oppbevaringskrav.
På bildet ser du det jeg finner frem 3 ganger daglig i 14 dager 4 ganger i året.

Og det du ser er:

  • 2 par sterile hansker
  • 2×10 ml. saltvann i ferdigfylte sprøyter
  • 2 pk. 10×10 cm. sterile kompresser
  • 3 pk. 5×5 cm. sterile kompresser
  • 1 stk. elastomerballong, ferdigfylt med antibiotika
  • Klorhexidin sprit til sterilisering av div. slanger og ventiler
  • Antibac ,for å sikre at mor har rene hender når utstyret skal pakkes ut og klargjøres.
  • Coban, selvheftende bandasje til innpakking av slange etter infusjon
  • Saks
  • Ekstra toveisventil, vanntett plaster og kompresser til dekking av veneporten i tilfelle dette må skiftes
  • Og sist, men ikke minst, Epipenn. Denne brukes ved eventuell alvorlig, allergisk reaksjon

I tillegg tar jeg frem:

  • Ekstra kompresser, sprøyter og hansker i tilfelle noe faller i gulvet eller at telefonen ringer

Som du skjønner må jeg ha tunga rett i munnen, her er det mye som kan gå galt. Heldigvis har jeg fått god opplæring og HM er en meget våken «pasient» så jeg får fort vite det hvis jeg gjør noe galt 😉

Og så mye søppel som det blir. Hver infusjon genererer 160 gram avfall. Det blir 480 gram pr dag og ca. 7 kilo i løpet av de 14 dagene kuren pågår.
Lurer på om man kan bli bonuskunde hos renovasjonsselskapet 😀

                      Dette ble et langt innlegg med store sprang i tema. Slik er det når hodet er fullt av ord 😀

Jeg oppfordrer alle til å bruke noen av de kjærlige ordene sine med en gang. Fortell noen at du er glad i dem ♥ ♥ ♥

 
 
%d bloggere like this: