Jeg er overvektig og dermed også lat!!

Eller, er det heller sånn at dette har blitt en kategoriserende diskusjon helt tatt ut av sammenhenger og fakta?
En diskusjon som stempler ALLE dem som har noen kilo for mye som hamburger- og kakespisende latsekker som knapt nok gidder å løfte rumpa ut av stolen for å gå på do!!

JA…det finnes nok late mennesker som inntar flere kalorier enn de forbruker og derfor legger på seg og blir overvektige!
MEN…det finnes også mennesker som lider av stoffskiftesykdommer og lignende. Og som legger på seg bare de leser en kokebok!
JA…det finnes mange som heller velger et stillesittende liv fremfor trim og trening, og derfor legger på seg og blir overvektige!
MEN…det finnes også mennesker med sykdommer som ikke synes utenpå. Som ikke makter de lange treningsøktene fordi store smerter hindrer dem i til og med hverdagslige gjøremål.

Så hvorfor skal da den gruppen som ikke har VALGT et stillesittende liv med for høyt kaloriinntak dømmes for noe de ikke er eller har gjort? Disse, som spiser så lite at det ikke en gang dekker kroppens ”krav” til mineraler, vitaminer og andre viktige næringsstoffer. Disse, som daglig må ta medisiner for å dekke kroppens basale behov.

Og hvem er disse som skal dømme dem?
Jeg velger å tro at det er de litt korttenkte!!!!

Ikke vær så snar med å dømme andre, ikke ”hiv” dere på andres meninger uten å ha sett nyansene. Kroppsfiksjonene kan faktisk gå for langt! Det er nok av skrekkeksempler på dette. Eksempler på mennesker som ikke synes de er bra nok fordi ”noen” har ”dømt” dem.

ANOREKSI                        BULIMI                            MEGAREKSI                       ORTOREKSI 

(Klikk på ordene for å finne ut hva de betyr)

Så tenk deg om neste gang du kaller noen fet, for kanskje er det nettopp DU som trigger en spiseforstyrrelse og ødelegger nok et liv!!!

 

Av og til hjelper det å rope høyt :-)

Det blir stand i Eidsvåg på Donasjonsdagen lørdag 23. oktober!!!

Og jeg føler meg egentlig dum som «hissa» meg slik opp over dette, men jeg ble faktisk opprørt. Det hele bunnet vel i bunn å grunn i kommunikasjonssvikt og travle tider for flere innvolverte. Og slikt skal man jo ha respekt for, man er da selv et menneske 🙂
Og hvis du ikke har tatt et valg eller befinner deg i nærheten av en stand 23. oktober, så kan du klikke på donorkortet under og ta et valg på Stiftelsen Organdonasjons egne sider.

HUSK….DU KAN GJØRE EN FORSKJELL!!

 

 

 

Litt indignert, men mest oppgitt…..

Lørdag 23. oktober blir Donasjonsdagen markert i Norge for 5. gang og Stiftelsen organdonasjon og CF-foreningen har gått ut å oppfordret folk til å stå på stand.
«Vi er avhengig av frivillig hjelp og håper at du kan stille! Bli med å stå på stand, få med venner og del ut brosjyrer og snakk med folk om organdonasjon. Det blir stands rundt om i hele landet så alle kan delta! Vil du lage stand der du bor – ta kontakt og vi hjelper med materiell.» Dette står på stiftelsens egne sider!!!

JA – jeg vil stå på stand!
Jeg vil hjelpe mine sambygdinger til å ta et viktig valg!!
Jeg vil at alle skal få muligheten til å velge om de vil redde menneskeliv den dagen de selv dør!!!

Derfor sendte jeg en «interesse»-mail tidlig i september. Fikk raskt svar at min interesse ble meldt inn til stiftelsen og at jeg ville høre fra dem. Og som den tålmodige personen jeg er, så ventet jeg nesten 1 måned. Da sendte jeg mail direkte til stiftelsen, men den har ikke blitt besvart. Senere samme dag fikk jeg nyhetsbrev fra CF-foreningen og der kunne jeg lese at det skulle være stands på «hele» 21 steder i vårt langstrakte land.
                                                   21 steder???? Det er 430 kommuner i Norge!!

Jeg har full forståelse for at man «verver» flere mennesker i Trondheim og på Hønefoss enn i Eidsvåg og på Sunndalsøra. Har heller ingen problemer med å forstå at organiseringen av slike «løft» er både tidkrevende og økonomisk utfordrende. Men kan man ikke stå flere steder? Jeg er sikker på at det sitter mange rundt om i landet som er villige til å gi dere noen timer av sin tid lørdag 23. oktober. Og for min egen del så kan jeg stille med egen refleksvest og multilue trenger jeg ikke. Jeg trenger plakater og brosjyrer, så skal jeg nok selv klare å gjøre meg synlig for publikum! Jeg har muligheten til å bruke noen timer til å stå på stand den dagen, men jeg har ikke muligheten til å reise til Molde for å stå der.
Og jeg vil så gjerne hjelpe, for saken er så viktig. Jeg ble blodgiver som 18-åring, men har de siste årene dessverre ikke fått gitt av forskjellige grunner. Jeg står i benmargsdonor-registeret og skal selvfølgelig donere bort alt som kan brukes den dagen jeg dør. Og jeg vil som sagt veldig gjerne hjelpe andre til å velge det samme som meg. Men det må folkeopplysning til og Doansjonsdagen er en viktig brikke. 

 Og jeg tror nok at linken til dette innlegget legges inn som veggmelding på 2 FB-sider. Blir spennende å se om noen er enig og uenige  med meg 😉
Jeg er ikke vanligvis den som «roper høyt», men akkurat i dag følte jeg for å gjøre nettopp det. Å du verden så godt det var, slike hjertesukk er gode og befriende 🙂

Så jeg får fortsette min stille vervekampanje, den jeg har drevet siden jeg ble klar over at menneskeorganer kan doneres og liv reddes!

                     Og så håper jeg Donasjonsdagen blir den dagen dag DU tar et riktig og viktig valg!!!