Alt vi gjør, har vi på et tidspunkt gjort for første gang. Spise selv, gå på do, gå på skolen, kjøre bil, ja egentlig alt vi gjør har vi en gang gjort for første gang. Det aller meste blir forbigått i stillhet, uten oppstyr. En brøkdel krever litt mer oppmerksomhet. Vi har nettopp gjort noe for første
gang som fortjener fanfarer og hurra, hvis jeg får bestemme 😀 Hanne Martine har, for første gang, hatt ett liggedøgn på sykehus UTEN MEG!
Hører jeg applaus? 😉
Vi har ikke noen oversikt over hvor mange liggedøgn vi har, men ett grovt overslag gir ca. 300 døgn på 15 år. Det skulle bli ca. 10 måneder på sykehus det! Wow, når jeg tenker meg om, så er det kanskje ikke så rart at Hanne Martine og jeg har et spesielt forhold, på godt og vondt 😉
Og nå har hun altså hatt sitt første liggedøgn alene.
Hun starta IV-behandling den 15. august og 1 uke uti kuren hadde jeg time på dagkirurgisk for fjerning av en sprekkfull galleblære. Siden påske har jeg hatt daglige gallestensanfall av varierende styrke, så nå skulle blæra ut. Åkke som 😉
Så da ble Hanne Martine sendt alene til Ålesund, der Astrid på barnepol. fikk henne installert på Åse hotell. Jeg har skjønt at hun kosa seg skikkelig. Da jeg våkna av narkosen, munntørr, tørst og mildt sagt groggy, lå det et bilde av en nystekt kanelsnurr på mobilen min. Og det sier jeg dere. Kanelsnurrene de baker på lekestua ved sjukehuset i Ålesund, er verdens beste! Og definitivt bedre enn den knusktørre brødskiva med svett hvitost jeg fikk servert før jeg ble sendt hjem 😉
Og hun ble godt tatt vare på av alle sammen. Hun fikk til og med hjelp til leksene av resepsjonisten på hotellet 😀 Og alle medisiner ble
tatt. Intravenøs, alle tabletter, inhalasjoner. Så hun fikk bevist for oss at hun kan hvis hun vil. Uten mammas gnåling og masing 😉
Og dagen etter fikk hun morgendosen på poliklinikken, og så vendte hun nesa hjemover. Og så var det kjedelige mamma som måtte sette resten av kuren. Og man kan vel si det sånn at jeg er veldig glad for at hun selv er såpass våken som hun er, for jeg tror ikke mammasykepleieren var like observant hele tiden. Man erfaktisk litt groggy etter en operasjon 😉 Men det gikk bra og kuren er nåavslutta. For denne gang 😀
Var dette en enkel «første gang» for meg som mor?
Joda,de første 10 timene så. De timene jeg var i narkose og deretter en smule påvirket av kraftig smertestillende 😉 Men derfra og frem til hun var hjemme igjen, var et helvete! For å være ærlig. Og det skal man jo. Jeg vet egentlig ikke hva jeg frykter kan gå galt heller. Kanskje det er bare det at jeg vet at hun en dag skal slippe taket? At en dag så er det ingen som «trenger» meg 😦
Jeg er ei skikkelig hønemor. Verdens største tror jeg. Men heller det enn haremor 😉 Og ingen av ungene har «sagt meg opp» som mor enda, så da er jeg vel egentlig ikke så ille 😉
Take care, be nice and have fun 😀
Alle mine tanker. Nesten. 