……eller i dette tilfellet, fingeren 😉
Men det spørs om ikke de fleste betraktningene fra opplæringsdagen får komme i et lengre innlegg når jeg kommer hjem. For blogging på smarttelefon sliter på pekefingeren 😉
Hodet er i allefall fullt av inntrykk og ny lærdom. Hvorfor i alle dager har jeg ikke blitt med på dette før?
Dette døgnet har gitt meg utrolig mye mentalt. Jeg visste jo selvfølgelig at jeg ikke var den eneste hønemora med løsrivelsesproblemer, men det hjelper å høre noen snakke om de samme følelsene og tankene som jeg har. Og minst like viktig, få lytte til dem som har løst det på andre måter!
Jeg har også fått møtt eierene til tre blogger jeg har fulgt lenge, nemlig Veronica, Åshild og Truls. Lenke til bloggene deres finner du helt til venstre her. Definitivt leseverdig, hver på sin måte. 🙂
Og i tillegg har jeg gjort noe annet før første gang. Jeg har IKKE være med Hanne Martine på legevakta. Før det ble litt vanskelig siden jeg er i Bergen og legevakta er i Molde. Var det trasig i hønemorhjertet og kontrolkfreakgenet? Jepp det var det. Skikkelig vondt faktisk, men samtidig gjorde det godt. Klarer du å forstå hva jeg mener?
Så mens hun var på legevakta med et vondt, hovent og væskende øre, spaserte jeg på Bryggen og fikk sett Statsraad Lehmkuhl og et Buekorps (tror jeg 😉 )
Nå er det avslapning, før man trekker i finstasen og går ned til formiddag. Og jeg gleder meg allerede til neste år, da er det region sørøst som står for arrangementet.
Ta vare på deg. For husk, noen er glad i deg!