ctrl s ;)

Sånn!! Da er den paniske følelsen av å ikke ha kontroll lagret…for en stund 🙂
Og hva er det jeg ikke har kontroll på nå?
Jo det skal jeg fortelle deg. Jeg har ikke kontroll på det mennesket jeg kontrollerer mest av alle, nemlig Hanne Martine 😦
For hun har reist fra meg og latt andre få kontrollen 😦
Jada, det er bare for ei skoleuke 😉 Hun har arbeidsuke på skolen og var så heldig å få plass på » på Moldetorget», arbeidplassen til storesøster Nanna Kristine. Og så skal hun også bo hos henne i Elnesvågen. 60 050 meter unna sin kontrollerende mamma!
Det blir ei tøff uke!!!!
Jeg brenner etter å ringe henne for å høre om hun tok innhalasjon skikkelig i morges. Og hvor mye fikk hun hostet opp? Tok hun brusetablettene sine? Har hun sovet godt? Savner hun meg bittelitt? Eller synes hun at det er gigafantastisk å slippe min omklamrende kontroll?
VRÆÆÆÆÆÆL!!!
♥ Men jeg gjør det da bare fordi jeg er glad i henne ♥
Men samtidig tror jeg denne uka vil gjøre godt!!! For oss alle sammen 😀
Kanskje aller mest for lillebror Stig Andreas som får ha pappa og mamma heeeeelt for seg selv 😀
Og innerst inne tror jeg vel ikke at datter og mor tar skade av og være fra hverandre i 5 døgn heller 😉
Så kanskje jeg bare skal nyte disse dagene? Jeg vet at Hanne Martine kommer til å gjøre det 🙂

Da sier jeg med Bjørstjerne Bjørnson: «La undommen få more seg, siden kommer så meget.»

 

To be, or not to be :)

Jeg er et A-menneske!!

Men jeg vil være B!!

Jeg vil sitte oppe til langt på natt å se gamle filmer på TCM, for så å gå og legge meg og lese en halv bok for Ole Lukkeøye kommer. Så vil jeg sove drømmeløst, med tom blære, i 8-9 timer, for så å våkne frisk og utvilt til en helt ny dag fylt av godsaker.

Men sånn er det ikke!

Ole Lukkeøye har nok tatt utgangpunkt i mitt barnslige sinn og besøker meg allerede ved 21-tida. Da blir øyelokka tunge og jeg har egentlig lyst til å finne senga med en gang. Men samtidig ønsker jeg å befinne meg i våken tilstand sammen med familien også, så jeg kjemper en døsig kamp i en time. I beste fall halvannen time. Men da er det stopp! Så klokka 22-22.30 ligger jeg i senga mi, halvsovende. For jeg må jo lese før jeg sovner helt!!!
Og da bør boka være god, ellers er jeg ikke halvsovende så veldig lenge. Hvis boka ikke fenger meg helt, leser jeg et avsnitt mange ganger før jeg gir opp, legger boka på nattbordet og reiser inn i drømmeland. For så å sove tungt…i en time eller to. Da er blæra full og kroppen full av duharliggetforlenngeisammestilling-vondt. Så da er det å rulle seg ut av senga, stavre ned trappa, tømme den ertestore blæra, kreke seg opp trappa igjen og krabbe under dyna. For så å bruke minst en halv time på å sovne igjen. Og hvis alt er som det pleier, så gjentas dette et par timere senere. Og jeg er et vanedyr, så det er regelen heller enn unntaket.
Og så, klokka 04.30, er det tomt for sovesand. Da spretter øynene opp og det helt umulig å få sove mer. Som regel tvinger jeg meg selv til å «slappe av» til 5-halv 6, men da er det nok. Da er jeg som regel så proppfull av en eller annen form for energi at jeg bare MÅ ut av senga. Hodet er fult av tanker om alle ting som må gjøres, de som burde gjøres, ord som skal skrives. Og da er det bare å resignere. Ut av senga, vekke hanen og GRIPE DAGEN 🙂

Når jeg tenker meg om, så er egentlig A-mennesket å foretrekke. I hvertfall for min del. Jeg er aller mest effektiv tidlig på dagen. I går, for eksempel, sto jeg opp klokka 5. Og da jeg vekket HM klokka halv 7 hadde jeg: Satt på vaskemaskin og tørketrommel, hengt opp klær som ikke kan i trommelen, tømt oppvaskemaskin, skrevet ferdig en konfirmasjonssang på bestilling, vært på badet, drukket to kopper kaffe, spist ei brødskive, vært ute med søppel, oppdatert FB-status og sjekka e-post. I tillegg hadde jeg tenkt alle de nødvendige morgentankene og lagt planer for dagen. Og alt dette på halvannen time!! Synes det er flott jeg…og godt…egentlig 🙂 🙂

Så jeg ombestemmer meg.

Jeg er et A-menneske, definitivt, og det passer meg i grunnen utmerket!

Grip dagen, uavhengig hvor i alfabetet du befinner deg!
Og husk, noen er glad i deg 🙂